Program – Reginedagan 2023

Peggy tar oss med til fjæra, der vi sanker sammen og lærer mer om de forskjellige tangartene og deres unike smak og næringsstoffer. Du vil få smaksprøver av hjemmelaget mat med ingredienser fra fjæra mot slutten av kurset.
Du kan melde deg på via VIPPS 941 11 555 eller e-post til post@naturhjerte.no, men det er også mulig å bli med spontant. Maks antall deltakere: 15 personer

«Menighetsklubben» holder til i Bø menighetshus på Vinje. De inviterer til sommerkafé i forbindelse med at skulptør Arne Mæland skal holde et kåseri om kunstprosjekt langs kirkeveien. Salg av gode kaker og kaffe. Velkommen til en trivelig formiddagsstund på kafé!

Han ville selv at dagbøkene skulle brukes som en kilde når Værøyas historie skulle bli fortalt.
På de to foregående Reginedagan har vi gått igjennom de tidlige år, og sett hvordan en ung mann formes av arbeid og slit og blir en ansvarsfull mann med mange verv i kommunen. Han stod i bresjen for mange av utviklingsprosjektene på øya, for eksempel veien, at det ble oppretta skolestue der ute og at de fikk telefon på et tidlig tidspunkt. Anton var også flink til å synge og ble ofte buden i begravelser for å synge.
Hanne Terese Sjaastad, kulturskolerektor i Bø, er en av deltagerne på dette arrangementet. Hun er tippoldebarnet til Anton og veldig fink til å synge. Hun skal synge både salmer og en skillingsvise.
Julie Therese Sæther, arkeolog og enhetsleder på Bø museum, skal lese fra dagboka. Vi starter med året 1931 og fortsetter til siste side.
Tom Tobiassen, fisker, politiker og oldebarn av Anton, skal supplere med historiske fakta. Vi ønsker alle velkommen til denne siste delen av Anton Ellingsens dagbok.

I dag bor hun på Vestvågøy, driver eget kunstgalleri og jobber som journalist i en lokalavis. Hun er opptatt av historier, og de minner som går tapt når bygninger forsvinner.
Hun er opptatt av de kulturminnene som går tapt, de som ikke er beskyttet av loven og som derfor kan oppleves som ubetydelige. Hun befatter seg mye med spørsmålet om hva som er søppel og hva som er kulturminner. Hun fremhever at samtaler med mennesker rundt fysisk form som ennå er tilstede, noen ganger er avgjørende for at vi skal beholde fortellingene.
I dette foredraget vil hun snakke om klessjåene, vise eksempler og fortelle fra samtaler med de kjerringene som en gang var så heldig å ha sin egen klessjå.

Vi startar frå parkeringsplassen i Tverrråsen (Guvågveien 180) klokka 11:00. Turen opp tek om lag ein time. Det kan være vått nokre stader, så godt fottøy er lurt. Turen passar kanskje best for vaksne og born frå 5 år.
Det blir bildequiz for borna, og bålkos med grilling for alle. Ta gjerne med litt å leggje på grillen – vi har også ”lite greier” på lur om det skulle trenges. Og om du vil ro deg ein liten tur, har vi båt, årar og redningsvestar til store og små.
Veret avgjer om det blir tur, men satsar sjølvsagt på godt og tenlig ver.

Årets fagdag gir et fascinerende innblikk i folketro, trolldomsprosesser og samisk litteratur. Du kommer til å treffe Regine Normanns slektning Stein Roar Mathisen, hennes biograf Liv Helene Willumsen, samt forfatteren Gunnar Gjengset som har skrevet om den samiske forfatteren Matti Aikio. Dagen passer for alle som er bare litt nysgjerrig på disse temaene.

11.00–11.15: Velkommen og innledning v/ Julie Sæther og Gøril Karlsen
11.15–12.00: Foredrag med Stein Roar Mathisen: Nordnorsk folketro i Regine Normanns diktning
12.00–12.15: Kaffepause
12.15–13.00: Foredrag med Liv Helene Willumsen: Hekseprosessene i Finnmark.
13.00–13.30: Pause.
13.30–14.30: Foredrag med Gunnar Gjengset: Matti Aikio
14.30–15.00: Oppsummering og avslutning v/ Julie og Gøril

Stein Roar Mathisen er folklorist og professor emeritus ved UiT Norges arktiske universitet, campus Alta. Han skal holde foredrag om «Nordnorsk folketro i Regine Normanns diktning». Folketradisjonene i de nordnorske kystområdene var noe Regine Normann hadde inngående kjennskap til, og som hun kunne bruke i sitt forfatterskap, enten det var til å belyse kvinners stilling i disse miljøene, eller forholdet mellom samiske og norske medlemmer av lokalsamfunnet.

Liv Helene Willumsen, professor emerita i historie ved UiT Norges arktiske universitet, skal holde foredrag om trolldomsprosessene i Finnmark og Steilneset minnested i Vardø. Dette er en smertefull del av norsk historie, en dokumentasjon av overgrep mot kvinner. Imidlertid har 400 år gammel historie sine paralleller i dag. I våre dager er forfølgelse av kvinner og maktbruk mot kvinner et høyaktuelt problem i store deler av verden.

Gunnar Gjengset er forfatter og filolog, bosatt i Oslo. Hans foredrag er om Matti Aikio. Matti Aikios forfatterskap hadde et overordnet formål: Å bidra til å skape en forestilling om samer som et eget folk med sitt eget språk, sin egen kultur og historie. Aikios prosjekt var å konstituere samefolket som subjekt i sin egen fortelling. Han levde i hovedstaden og skrev sine bøker mellom 1904 og 1929 – en tid preget av aggressiv fornorsking, samtidig som samisk motstand ble markert ved det første samiske landsmøtet i Trondhjem i 1917. Gunnar Hauk Gjengset vil presentere forfatterskapet, og særlig trekke fram Hebræerens Søn fra 1911, der begrepet etnisitet undersøkes.

Stein Roar Mathisen er folklorist og professor emeritus ved UiT Norges arktiske universitet, campus Alta, institutt for reiseliv og nordlige studier. Han har deltatt i forskning på hvordan kulturarv oppstår når folk vender tilbake til ideer om fortiden, og til steder som symboliserer fortiden, med hovedvekt på kvensk og norskfinsk kultur. Han er medlem av TRUCOM, forskningsgruppa som analyserer Sannhets- og forsoningskommisjonens arbeid. Stein Roar er i familie med Regine Normann, hans oldefar Kristoffer var hennes bror.

Liv Helene Willumsen fra Bø i Vesterålen er en norsk historiker og litteraturviter. Liv Helene har doktorgrad i historie om trolldomsprosessene på 1600-tallet. Hun har skrevet individuelle minnetekster over de 91 trolldomsdømte til heksemonumentet Steilneset minnested i Vardø. Hun har tidligere transkribert samtlige av rettsprotokollene fra Finnmarksprosessene, samt publisert flere verker om prosessene og dokumentene. Hun har også doktorgrad i litteratur om Regine Normanns forfatterskap. I 2019 ble hun tildelt Kongens fortjenestemedalje for sin innsats som akademiker.

Gunnar Gjengset: Han har skrevet, og skriver, spalten «Dagens Sukk» i Klassekampen siden 2009. Før det gikk disse aforismene i Adresseavisen i mer enn 25 år. Han har gitt ut to samlinger aforismer, en bok om erfaringer som straffedømt protestant i tidligere Sovjet, samt den selvbiografiske «Aldri for sent å skaffe seg en lykkelig barndom», en biografi om Gustav Vigeland og en om den samiske forfatteren Matti Aikio. Gjengset tok doktorgrad på Aikios forfatterskap ved Universitetet i Umeå i 2011. Teaterstykket «Johan Turi,» som han skrev sammen med Harald Gaski for Beaivváš Sámi Našunálateáhter, hadde urpremiere på Det Norske Teater i Oslo i oktober 2017. Dette stykket representerte Norge ved bokmessen i Frankfurt høsten 2019, er oversatt til tysk og utgitt i Tyskland. I 2023 ble barnemusikalen «Kråkeslottet», med musikk av Ingrid Kindem, satt opp i Olavshallen i Trondheim.

Han var en anerkjent forsker og polfarer som forsvant på sin siste ekspedisjon for å erobre Nordpolen. Sasha har alltid vært fascinert av det eventyrlige livet til bestefaren, og kjenner kallet: å være en oppdagelsesreisende. Sashas foreldre derimot ønsker at hun skal gifte seg inn i aristokratiet. Uredde Sasha trosser sin skjebne og flykter hjemmefra. Hun legger ut på en eventyrlig reise mot Nord, på leting etter bestefaren og skipet hans.

Gjett om vi gleder oss! Som hun sjøl sier: «I ei tid med mye fake news, fake insta, fake face er det vel ekstra fint å erkjenne å samles for å innrømme at vi lyver – på Lygarkveld.»
Til akkompagnement har Marianne fått med seg Bø sin store sønn, Svein Willy Andersen. Og kjenner vi Svein Willy rett, så kommer det nok ei og anna sannferdig lygarhistorie fra den karen også.
Publikum oppfordres til å komme med gode historier, så kanskje får du anledning til å bidra med din favoritt-historie, du også! Det blir rikelig tilgang til kaffe og kaker og drikkevarer både med og uten aldersgrense, så da skulle alt være lagt til rette for tidenes Lygarkveld.

Sommeren 2022 møttes to kvinner under Marta Nerhus sitt storslagne kunstverk på Bø Museum, som nettopp var avduket. Den ene kvinnen var kunstneren Marta Nerhus. Den andre var Liv Helene Willumsen, som har skrevet biografien «Havmannens datter. Regine Normann – et livsløp». Dette møtet ledet til denne samtalen om Regine Normann og Vestlandet, som finner sted nettopp på Bø Museum.
Forfatteren Regine Normann (1867–1939) hadde hjerte for en bestemt plass på Vestlandet, nemlig Hammerhaug i Hardanger. Hun reiste dit flere ganger og fikk et nært forhold til mennesker som levde der.
Den beste venninnen til Regine ble Marta Hammerhaug, gift Presthus. Hun ble boende på nabogarden til gården Nerhus. Også landskapet på Hammerhaug kom til å bety mye for Regine Normann.
De første gangene hun besøkte Hammerhaug, kom hun dit sammen med sin ektemann Tryggve Andersen. Senere reiste hun sammen med familiemedlemmer eller alene.
Den eldre Regine Normann hadde behov for å søke tilbake, reise tilbake i sitt eget liv og til viktige hendinger. Hun hadde behov for å takke.
Samtalen mellom Marta Nerhus, Gøril Karlsen og Liv Helene Willumsen forsøker å knytte sammen ulike perspektiver på Regine Normanns liv – der Vestlandet spiller en viktig rolle gjennom de minner som fortsatt er levende på Hammerhaug i Hardanger. Blant annet finnes der en gullring med grønn stein, i eie av familien til Regine
Normanns beste venninne i bygda.
Arrangementet er ved Bø museum. Vi starter ved portrettet ute og går inn etter hvert. Vær velkommen!

OM SAMTALERNE:
Marta Nerhus fra Ølve i Kvinherad bor og arbeider i Bergen. Hun var i Bø i 2022, i et Artist in Residence-prosjekt, og laget et portrett av Regine Normann. Det var da hun leste Liv Helene Willumsen sin biografi om Regine Normann at hun ble klar over Regines bånd til Hammerhaug, som er en del av Ølve, Martas hjembygd. Marta er kunstner og sier om sin arbeidsteknikk: «Med strengen og det strikka råmaterialet modellerer eg skulpturar og objekt eller arbeid for vegg og installasjonar i rom. Jobbar oftast med tema for utstillingar og har lenge leita etter uttrykk og form for å få fram forteljingar om saker eg synst er viktige i samfunnet og det å vera menneske i vår tid.»

Liv Helene Willumsen er fra Bø og bor i Tromsø. Hun jobber på universitetet i Tromsø. Hun har to doktorgrader: i historie om trolldomsprosessene i Skottland og Finnmark, i litteratur om Regine Normanns forfatterskap. Hun er forfatter av biografien «Havmannens datter. Regine Normann – et livsløp». Under arbeidet med biografien
var hun på Hammerhaug og snakket med flere av de menneskene som kjente Regine Normann.

Gøril Karlsen er leder av Stiftelsen Regine Normann. Hun bor i Bø og er lærer ved Sortland videregående skole. Hun leder samtalen mellom Marta og Liv Helene.

Befolkningsnedgangen er en stor trussel for fremtiden til kommunen, og i håp om å få til flere arbeidsplasser og dermed flere innbyggere, vedtar politikerne å senke formuesskatten. Det får stor nasjonal oppmerksomhet, men hva tenker de lokale om det? Vil det true det sterke samholdet deres, og splitte dem? Eller blir det deres redning? Filmen følger et utvalg av Bøfjerdinger gjennom to år som Norges første skatteparadis. Filmen skal vises på NRK i august, men under Reginedagan vil det bli urpremiere av filmen i Bøhallen kino.

Dette er en tur som passer for de fleste, og det tar kun en liten halvtime å nå fram til denne hula som Regine Normann har gjort så kjent. Etter sigende gjemte hun manuskriptet til sin første roman her.
Guide på turen blir vår festivalsjef, selveste Tom Tobiassen. Dukk ned i hula, inn i fjellet, i dag gjort lett tilgjengelig via ei solid og trygg trapp.
I skinnet fra blafrende lys og skinnende lykter kan du lytte til Øksnes’ store forteller, Hilde Hansen, og Hanne Sjåstad vil fortette stemningen med sin vakre sangstemme. Atmosfæren blir alltid magisk, ja, nærmest trolsk som seg hør og bør når vi minnes Norges fremste eventyrforfatter.
Ta gjerne med drikke og noe godt å bite i. Husk å kle deg etter forholdene, spesielt fottøyet. Vi anbefaler ikke å ta med hund da den ikke kan tas inn i hula.

I dag skal vi gjøre som Regine Normann også gjorde – gå til Sinahula. Hula har fått navn etter Serine Regine, som hun var døpt, fordi hun brukte å være i denne hula. Hun tok med unger dit og fortalte eventyr for dem. Og sånn blir det i dag også. Gøril Karlsen skal fortelle eventyret «Prinsessa som gikk til jordens hjerte». Og det eventyret har Regine Normann diktet. Kanskje var det akkurat det hun fortalte for ungan i Sinahula da hun var der for over 100 år siden.
Gøril Karlsen og Inga Bendiksen er turledere og Andrew James Rabbitt akkompagnerer med sitt fløytespill. Turen er et samarbeid med Vesterålen turlag.
Stien opp til hula kan være våt. Det anbefales passende fottøy samt klær etter forholdene, gjerne også et mykt sitteunderlag. Turen tar rundt 30 minutter i et rolig tempo avpasset hver enkelt. Det er ikke anledning til å ta med hunder inn i hula.

Sammen med instruktør Kristian Winther og hans medhjelpere, har en flittig gjeng barn og unge satt alle kluter til for å dramatisere eventyret «Den snartenkte kjerringa» av Regine Normann.
Dette er historien om ei snartenkt kjerring som bruker sin kjappe tankegang til å hanskes med både tyver og en tungnem og lat gubbe. Så snarrådig er hun at hun klarer å overrumple noen røvere, ikke bare en gang, men hele tre ganger. Hun får røverne til å grave dem en åker, bli kløpet av krabber og angrepet av veps. Og jommen klarer hun ikke også å få en stilling hos selve kongen til den late gubben sin. Førr ei dame!

Boka Polare kvinner (2022) bryter med det mannsdominerte perspektivet i norsk polarhistorie og retter søkelyset mot dem som på grunn av sitt kjønn befinner seg i blindfeltet for den dominerende historien – noen av de mange kvinnene som deltok i polare aktiviteter utover på 1900-tallet.
Én av dem er Norges første kvinnelige polarforsker, Hanna Resvoll-Holmsen (1873–1943). Hun gjorde feltarbeid på Spitsbergen somrene 1907 og 1908. Selv om hun aldri dro tilbake, fortsatte hun å formidle arktisk planteliv. Hun ble en tidlig og tydelig aktør i den innledende fasen av kampen for naturmangfold på Svalbard. I skriftene hennes fikk polarplantene en stemme.

Vi ønsker å få med: Utfløtta Bøfjerdinger, innbyggere i Bø, Vesterålinger og alle andre som vil spille fotball! Sett sammen et lag, gjerne mixlag (sammensatte dame- og herrelag) og meld dere på! Vi satser på å få til et 7-er spill som betyr 6 spillere ute på banen + keeper. Premiering til beste lag, beste kostyme, beste kreative deltakelse o.s.v.
Påmelding til: fkluna@vkbb.no eller til Kjell N Henriksen, tlf. 971 93 609.
Påmelding snarest, kan bli stor deltakelse så først til mølla.

Som navnet antyder er dette et arrangement både for store og små, ung som gammel. Her kan en få et lite innblikk i vår gamle kystkultur, kanskje lære noe nytt. Fremfor alt er det et velkomment avbrekk i hverdagen i den trivelige atmosfæren som alltid kjennetegner kystlagets aktiviteter.
Her kan du ta deg en rotur på vågen under absolutt trygge forhold, gjerne med kyndig veiledning. Blir seilet heist? Det blir aktiviteter for store som små. Du kan selvsagt vandre rundt i Bø kystlags lokaler, se på mye gammelt utstyr, fra nordlandsbåter til spiker og taustumper.
Rundt kl. 14.00 vil Gøril Karlsen fortelle eventyr.
Kl. 16.00 vil Máret Ravdna Buljo holde et foredrag om «Planter og betydning i samisk tradisjon. Dette foredraget arrangeres i samarbeid med Økologisk Nord-Norge.
Selvsagt vil det bli litt å bite i, også.
Hit kan du komme uten noen forkunnskaper av noe slag, for dette er som sagt en dag som passer til alle, uansett bakgrunn. Du vil sikkert dra herfra noen lærdommer rikere om du så ønsker. Alt vi forventer er at du tar med deg en god porsjon godt humør, og vi kan nesten garantere at det vil du ha med deg også når du går!

Máret Ravdna Buljo bor i Lødingen. Hun driver med reindrift på Hinnøya sammen med sin familie. De eier og driver også Boazovazzi, hvor de har overnatting, salg av duodji, reinkjøtt og servering.
I dette foredraget vil Máret fortelle om bruken av planter og andre vekster i samisk tradisjon. Opp gjennom tidene har planter og ville vekster vært brukt til mat og medisiner. Men naturen har en åndelig dimensjon og planter kan benyttes i ritualer og være til hjelp for mange ting. Dette vil vi få høre mer om.
Foredraget arrangeres i samarbeid med Økologisk Nord-Norge og Bø kystlag

Det vert ca. 60 spørsmål om både dette og hint, og me nyttar sjølvsagt audiovisuelle hjelpemidlar! Vi var 75 deltakare i fjor – vi satsar på ny rekord i år, så vær ute i god tid.
Kr 100,– i innsats pr. deltakar – 6 deltakare pr. lag – inga førehandspåmelding
Premiering av dei 3 beste laga.
Vi nyttar sjølvsagt både betalingsterminal og VIPPS, men hugs å ta med kontantar til quizen.
Vått og turt traktement av aller beste sort.

Og ikke bare det, Hilde Hansen fra Øksnes kommer og forteller om Boks-Berret. Fortelleren Hilde er kjent for sin fortellerkunst og vil servere oss en unik og sagnomsust historie om den samiske kvinnen Beret Johanna Paulsdatter Dybvand, som blant annet var høvedskvinne, jordmor og bjørnejeger. Spennende!
Men skal det bli allsangkafé så må det synges. Derfor har vi fått sanger Sigrid Randers-Person fra Sortland til å sette sammen et sanghefte med gode fine sanger. Organist Olga Anita Seljeseth fra Bø skal akkompagnere. Og siden årets festivaltema er kvinnfolk så skal det synges om kjærringa med staven og andre fine sanger om mange ulike drivende damer! Om vi er aktive allsangere vil sikkert Sigrid kvittere med en eller to solosanger også.
Gjør klar sangstemmen og kom til en minnerik sang- og fortellerstund.

Ola Bremnes skriver om Bø kirke i boken «Kirkemellom» at «Her må du senke blikket for å se stjernene.» Og Ola fortsetter: «Noen har malt dem vakkert på gulvet bak alterringen.»
Her har vi stjernene både over oss og under oss. Vi inviterer til festivalgudstjeneste i Bø kirke som i august 2024 runder 200
år siden innvielsen. Vi feirer gudstjeneste, samler trådene og ser fremover.
Velkommen til å være med oss under en åpen himmel og over glitrende stjerner!

Det vil blant annet bli høne-bingo, riding og kos med dyra. Det blir også lek og show med «ho rokkeringdama» fra Lofoten kl. 13.00.
Vi gleder oss til en super dag!
Hjertelig velkomne til oss

Du skal gå i følget til Regine Norman, Peter Christen Asbjørnsen eller Jørgen Moe. Langs veien vil det utspille seg eventyr. Klarer du å gjette hvilke? Husk stor applaus for de flinke skuespillerne. Når vi er tilbake ved Bøhallen blir det utdeling av diplom og is til alle små deltagere (og noen store).

Det er turbulente tider i verden. Med utgangspunkt i tema som er velkjente for Ola Bremnes, slik som havet, lokalhistorien og legendene langs med kysten, har han på sitt siste album «Stormtid» satt urolighetene i verden i et effektfullt og sterkt relieff mot beretninger fra vår nærhet.
Det er fortellinger som peker ut over seg selv og knytter an til vår egen tid. Samtidig er håpet og lyset der. Håpet om at en storm tar slutt, at en brann slukner, at varme vinder varsler vår og at vi skal ses igjen en vakker dag. Det er sterke beretninger i «Stormtid» og med dette albumet har Ola Bremnes laget et av sine viktigste og beste album i karrieren så langt.
Til Malnes Kirke kommer han sammen med Tore Bruvoll på gitarer, Gjermund Silseth, bass og Terje Nohr, også på gitarer.

Du kan også ta kveldsmaten her. Vi selger rykende varm fiskesuppe som du forhåpentligvis kan spise i solnedgangens vakre lys.

Vi møtes ved scenen på Friluftsgalleriet. Det blir sang og musikk og gode ord. Musikalartisten Regine Vetleseter Strangstad slår an tonen akkompagnert av Tommy Nilsen. Deretter kan vi glede oss til å oppleve den unge sangduoen Thea og Camilla. De to har deltatt på UKM lokalt, regionalt og på fylkesfestivalen i Bodø, og oppnådd gode resultater.
Astrid Kristine Andreassen er biblioteksjef og leder for Frivilligsentralen i Bø. Hun vil foreta den høytidelige lukkingen av
Reginedagan 2023.
Vi sees igjen om et år!